- Hva er PMOS?
- Diagnose
- Symptomer
- Tilleggssykdom og økt risiko
- Insulinresistens
- Årsak
- Behandling
- Psykisk helse
- PMOS gjennom livsløpet
Hva er PMOS?
Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS), tidligere Polycystisk ovariesyndrom (PCOS), er den vanligste hormonelle forstyrrelsen blant kvinner. Tilstanden rammer 10-15%, det vil si cirka 170 millioner i verden og 300.000 i Norge. PMOS kan gi mange helseproblemer som følge av den hormonelle ubalansen. PMOS er en multisystemslidelse og rammer ikke bare hormonelt, men også metabolsk, reproduktivt, psykisk og emosjonelt. Symptomene og hvor hardt rammet man er kan variere og oppleves forskjellig, men det finnes noen fellestrekk i symptombildet. De fleste har høye nivåer av mannlige kjønnshormoner, insulinresistens og lavgradig inflammasjon.
Diagnose
For å få diagnosen PMOS må man fylle minst 2 av de 3 følgende kriteriene [1]:
Sjeldne, uregelmessige eller manglende eggløsninger (færre enn åtte mensblødninger per år eller menssyklus på mer enn 35 dager)
Hyperandrogenisme – forhøyede nivåer at mannlige kjønnshormoner, enten på blodprøve eller ved synlig økt behåring i ansiktet og på kroppen (hirsutisme)
Mange små umodne eggfollikler på eggstokkene, ofte kalt ‘cyster’.
Sjeldne, uregelmessige eller manglende eggløsninger (færre enn åtte mensblødninger per år)
Hyperandrogenisme – forhøyede nivåer at mannlige kjønnshormoner, enten på blodprøve eller ved synlig økt behåring i ansiktet og på kroppen (hirsutisme). Vedvarende akne og tynt hår på hodet er andre tegn på forhøyede androgener.
Det er viktig at man ved utredning for PMOS ikke er gravid og at man ikke benytter hormonell prevensjon i 3 måneder før blodprøvetaking dersom androgennivåer skal benyttes som ledd i diagnostiseringen. Det er ikke anbefalt å avslutte velfungerende hormonell prevensjon kun for å stille diagnosen.

- [1] https://www.legeforeningen.no/contentassets/16bc7d1569424d75bf52ce3aa3c80940/polycystisk-ovariesyndrom-rev111223.pdf
- [2] https://www.legeforeningen.no/contentassets/16bc7d1569424d75bf52ce3aa3c80940/polycystisk-ovariesyndrom-rev111223.pdf
- [3] https://www.monash.edu/medicine/sphpm/mchri/pcos/guideline
Symptomer
I tillegg til symptomene som diagnosen stilles på, finnes det mange symptomer som ofte assosieres med PMOS, men som også kan skyldes andre årsaker. De vanligste er:
Overvekt (gjerne sentrert rundt mageregionen) og uforklarlig vektøkning
Cravings/søtsug
Utmattelse/fatigue
Hjernetåke
Ulike former for søvnproblemer, som insomnia og søvnapné
Humørsvingninger
Engstelse
Dårlig selvbilde og lav selvtillit
Hudmerker på størrelse med dråper som vanligvis finnes i armhulene eller nakkeområdet (Akrokordon)
Mørke hudpartier som føles litt fortykket, mest uttalt i nakken, lysken og armhulene (Acanthosis nigricans)
Manglende libido

Tilleggssykdom og økt risiko
De vanligste tilleggssykdommene er [2]:
Diabetes type 2
Høyt blodtrykk
Hjerte- og karsykdom
Ugunstige kolesterolnivåer (høy triglyserid og LDL, og lav HDL)
Metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk leversykdom (MASLD)
Astma
Livmorkreft
Spontanabort
Svangerskapsdiabetes
Høyt blodtrykk i svangerskapet
Svangerskapsforgiftning
Preterm fødsel
Svangerskapsdepresjon
Norsk Gynekologisk Forenings veileder til PMOS i svangerskapet anbefaler at PMOS blir ført som diagnose på Helsekort for gravide. Alle, uavhengig av vekt og alder, bør ta en glukosebelastning i uke 24-28 for å utelukke svangerskapsdiabetes. Det er viktig å huske at selv om risikoen er høyere med PMOS, forløper de aller fleste svangerskap uten komplikasjoner for mor og barn. Helsepersonell er godt trent i å gjenkjenne komplikasjonene og gi god oppfølging der det er nødvendig. Les mer om anbefalinger for gravide med PMOS her.
Insulinresistens
75-85% av alle med PMOS har insulinresistens [1], også normalvektige. Med insulinresistens produserer bukspyttkjertelen insulin som den skal, men cellene greier ikke nyttegjøre seg av insulinet så effektivt som hos metabolsk friske. Dette gjør at personer med insulinresistens må produsere mer insulin for å bringe blodsukkeret ned til normale verdier og overskuddsinsulinet som cellene ikke nyttegjør seg av forblir i blodstrømmen. Dette kalles hyperinsulinisme.
Høyt insulin stimulerer eggstokkene til å produsere høyere nivåer av androgener og forstyrrer normal eggløsning. Høyt insulin er også assosiert med økt inflammasjon. Insulinresistens påvirker dessuten hormoner som regulerer vekt, sult, appetitt og metthetsfølelse.
Symptomer på insulinresistens kan være økt sultfølelse, sterke cravings, lite energi, hjernetåke, krasj midt på dagen og dårlig søvn. Disse symptomene bidrar igjen til vektøke fordi det er nærmest umulig å motstå fysiologisk søtsug.
Et stabilt blodsukker kan for mange med PMOS gi økt livskvalitet og redusere symptomer i hverdagen. Et balansert og blodsukkervennlig kosthold, fysisk aktivitet med pulsøke og styrketrening, nok væskeinntak, stressmestring og gode søvnrutiner bidrar til et stabilt blodsukker.
Personer med PMOS har 4 ganger økt risiko for å utvikle diabetes type 2 midt i livet på grunn av insulinresistens. En nordisk studie med nesten 100.000 deltakere med PMOS viste at 52% i Danmark, 61% i Finland og 41% i Sverige, fikk diabetes type 2-diagnosen før fylte 40 år. [2] Det er derfor viktig å være bevisst om denne risikoen og forebygge tidlig.
Årsak
Årsaken til PMOS er ukjent og det er et stort behov for mer forskning og finansiering for å få mer kunnskap om underliggende mekanismer. Det ser ut til å være et samspill mellom flere faktorer som gjør at noen utvikler PMOS. Noen av disse kan være:
Påvirkning av hormoner i mors liv. Påvirkning av blant annet høye androgener eller høyt insulin ser ut til å kunne medvirke i utviklingen av PMOS senere i livet.
Behandling
Hvordan PMOS behandles avhenger av mange faktorer, for eksempel alder, hvor fremtredende symptomene er, barneønske og generell helse. Siden syndromet er så komplekst vil behandlingen kunne innebære oppfølging hos én eller flere behandlere som fastlege, hudlege, psykolog, ernæringsfysiolog, endokrinolog og gynekolog. Det er dessverre få med PMOS som i dag får et individuelt, tverrfaglig oppfølgingstilbud, og dette er noe PMOS Norge aktivt jobber for å endre.
Å bedre hormonbalansen er nøkkelen til lindring av symptomer ved PMOS. Primærbehandling for symptomlette og forebygging av risikosykdommer er livsstil og de viktigste tiltakene for symptomlindring gjøres i hverdagen. [1] Et sunt, balansert kosthold med fokus på insulindempende og næringsrik mat kan lette den daglige symptombyrden. Fysisk aktivitet, gode søvnrutiner og stressmestring kan også være avgjørende.
Andre behandlingsalternativer man kan vurdere i tillegg til livsstilsgrep er:
Kombinerte p-piller. Kan benyttes for å lindre plagsomme symptomer som blødningsforstyrrelser, uønsket hårvekst, akne o.l.
Metformin. Bidrar til å gjøre cellene mer sensitive til insulin og holder blodsukkeret mer stabilt.
Laserbehandling. Benyttes ved uønsket hårvekst.
Spironolakton. Benyttes ved uønsket hårvekst der kombinerte p-piller ikke har positiv eller tilstrekkelig effekt, og gjerne i kombinasjon med laserbehandling.
Blødningsfremkallende medisiner. Ved langvarig uteblitt menstruasjon vil det være hensiktsmessig å ta blødningsfremkallende medikamenter for å forbygge endometriehyperplasi (forhindre at slimhinnen blir for tykk, som igjen kan øke risikoen for livmorkreft).
Eggløsningsstimulerende medisiner. I dag er letrozol det mest brukte preparatet ved barneønske. De fleste som ønsker å bli gravide, men sjelden eller aldri har eggløsning prøver letrozol før mer avansert og invaderende fertilitetsbehandling.
IVF (prøverørsbehandling). Der eggløsningsstimulerende medisiner ikke har resultert i graviditet, vil flere lykkes med IVF-behandling.
Kosttilskudd. Enkelte kosttilskudd kan være hensiktsmessige, som for eksempel magnesium og omega 3. Om man går på Metformin bør man holde øye med b12-nivåene og folat. Kosttilskudd bør kun tas i samråd med lege.
Les mer om ulik behandling av PMOS her.
Psykisk helse
Med PMOS er det 2,5 ganger økt risiko for å oppleve angst og depresjon. Til tross for dette er psykisk helse ofte ikke lagt vekt på i oppfølging eller behandling av PMOS, og man har i liten grad anerkjent at psykisk helse er en del av symptombildet. Om du opplever nedstemthet, depresjon eller ulike former for angst må du kontakte fastlegen og etablere en rutine for oppfølging av dette.
Norsk Gynekologisk Forenings veileder til PCOS/PMOS har et eget kapittel om psykisk helse, som du kan finne her. Det er anbefalt å rutinemessig screene for depresjon og angst ved diagnosetidspunkt.
Det er også viktig å avdekke hvilke aspekter ved PMOS som er mest belastende og påvirker din mentale helse. De vanligste symptomene som rapporteres at påvirker psykisk helse og livskvalitet negativt er hirsutisme, overvekt, uregelmessig syklus og nedsatt fertilitet.
PMOS gjennom livsløpet
PMOS er med deg gjennom hele livet. En slitesterk myte er at diagnosen kun rammer i fertil alder, men dette er feil. Også etter menopausen er det viktig å være bevisst på PMOS, for symptomlindring og forebygging av tilleggssykdom. Ulike livsfaser kommer med ulike utfordringer og problemstillinger [1]. God livsløpsoppfølging i helsetjenestene, med fokus på de utfordringene du møter der du er, med de forutsetningene du har, er derfor veldig viktig. Bruk gjerne vårt likepersonstilbud dersom du har behov for ekstra støtte i hverdagen. Våre likepersoner er tillitspersoner som selv har PMOS som er disponible for samtale og erfaringsdeling, enten fysisk eller digitalt. Du finner en oversikt over aktivitetene våre her.