HjemHva er PMOS?

Hva er PMOS?

Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS), tidligere Polycystisk ovariesyndrom (PCOS), er den vanligste hormonelle forstyrrelsen blant kvinner. Tilstanden rammer 10-15%, det vil si cirka 170 millioner i verden og 300.000 i Norge. PMOS kan gi mange helseproblemer som følge av den hormonelle ubalansen. PMOS er en multisystemslidelse og rammer ikke bare hormonelt, men også metabolsk, reproduktivt, psykisk og emosjonelt. Symptomene og hvor hardt rammet man er kan variere og oppleves forskjellig, men det finnes noen fellestrekk i symptombildet. De fleste har høye nivåer av mannlige kjønnshormoner, insulinresistens og lavgradig inflammasjon.

Diagnose

For å få diagnosen PMOS må man fylle minst 2 av de 3 følgende kriteriene [1]:

  • Sjeldne, uregelmessige eller manglende eggløsninger (færre enn åtte mensblødninger per år eller menssyklus på mer enn 35 dager)

  • Hyperandrogenisme – forhøyede nivåer at mannlige kjønnshormoner, enten på blodprøve eller ved synlig økt behåring i ansiktet og på kroppen (hirsutisme)

  • Mange små umodne eggfollikler på eggstokkene, ofte kalt ‘cyster’.

Diagnosen stilles helst ikke før 8 år etter første menstruasjon eller før fylte 19 år. Grunnen til dette er at mange symptomer på PMOS overlapper med plager mange har i tenårene, for eksempel akne og uregelmessig eggløsning. Ved mistenkt PMOS-diagnose før fylte 19 år, bør man likevel få oppfølging og veiledning av fastlege / gynekolog som om man har diagnosen [2].

I den internasjonale evidensbaserte veilederen til PCOS/PMOS som kom i 2023 anbefales det at unge med mistenkt PMOS diagnostiseres ved at begge de følgende kriteriene fylles [3]:

  • Sjeldne, uregelmessige eller manglende eggløsninger (færre enn åtte mensblødninger per år)

  • Hyperandrogenisme – forhøyede nivåer at mannlige kjønnshormoner, enten på blodprøve eller ved synlig økt behåring i ansiktet og på kroppen (hirsutisme). Vedvarende akne og tynt hår på hodet er andre tegn på forhøyede androgener.

Det er viktig at man ved utredning for PMOS ikke er gravid og at man ikke benytter hormonell prevensjon i 3 måneder før blodprøvetaking dersom androgennivåer skal benyttes som ledd i diagnostiseringen. Det er ikke anbefalt å avslutte velfungerende hormonell prevensjon kun for å stille diagnosen.

Stetoskop på blå bakgrunn

Symptomer

I tillegg til symptomene som diagnosen stilles på, finnes det mange symptomer som ofte assosieres med PMOS, men som også kan skyldes andre årsaker. De vanligste er:

  • Overvekt (gjerne sentrert rundt mageregionen) og uforklarlig vektøkning

  • Cravings/søtsug

  • Utmattelse/fatigue

  • Hjernetåke

  • Ulike former for søvnproblemer, som insomnia og søvnapné

  • Humørsvingninger

  • Engstelse

  • Dårlig selvbilde og lav selvtillit

  • Hudmerker på størrelse med dråper som vanligvis finnes i armhulene eller nakkeområdet (Akrokordon)

  • Mørke hudpartier som føles litt fortykket, mest uttalt i nakken, lysken og armhulene (Acanthosis nigricans)

  • Manglende libido

Person som står på en baderomsvekt

Tilleggssykdom og økt risiko

Konsekvensene av PMOS kan være mange, og med PMOS har økt risiko for å utvikle mange alvorlige tilleggssykdommer. Selv om risikoen øker med høy vekt, har alle med PMOS økt risiko for tilleggssykdom og mange opplever tilleggssykdom allerede i førtiårene. [1]

De vanligste tilleggssykdommene er [2]:

  • Diabetes type 2

  • Høyt blodtrykk

  • Hjerte- og karsykdom

  • Ugunstige kolesterolnivåer (høy triglyserid og LDL, og lav HDL)

  • Metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk leversykdom (MASLD)

  • Astma

  • Livmorkreft

I tillegg er det økt risiko for svangerskapskomplikasjoner dersom man har PMOS. De vanligste komplikasjonene er [3]:

  • Spontanabort

  • Svangerskapsdiabetes

  • Høyt blodtrykk i svangerskapet

  • Svangerskapsforgiftning

  • Preterm fødsel

  • Svangerskapsdepresjon

Norsk Gynekologisk Forenings veileder til PMOS i svangerskapet anbefaler at PMOS blir ført som diagnose på Helsekort for gravide. Alle, uavhengig av vekt og alder, bør ta en glukosebelastning i uke 24-28 for å utelukke svangerskapsdiabetes. Det er viktig å huske at selv om risikoen er høyere med PMOS, forløper de aller fleste svangerskap uten komplikasjoner for mor og barn. Helsepersonell er godt trent i å gjenkjenne komplikasjonene og gi god oppfølging der det er nødvendig. Les mer om anbefalinger for gravide med PMOS her.

Insulinresistens

75-85% av alle med PMOS har insulinresistens [1], også normalvektige. Med insulinresistens produserer bukspyttkjertelen insulin som den skal, men cellene greier ikke nyttegjøre seg av insulinet så effektivt som hos metabolsk friske. Dette gjør at personer med insulinresistens må produsere mer insulin for å bringe blodsukkeret ned til normale verdier og overskuddsinsulinet som cellene ikke nyttegjør seg av forblir i blodstrømmen. Dette kalles hyperinsulinisme.

Høyt insulin stimulerer eggstokkene til å produsere høyere nivåer av androgener og forstyrrer normal eggløsning. Høyt insulin er også assosiert med økt inflammasjon. Insulinresistens påvirker dessuten hormoner som regulerer vekt, sult, appetitt og metthetsfølelse.

Symptomer på insulinresistens kan være økt sultfølelse, sterke cravings, lite energi, hjernetåke, krasj midt på dagen og dårlig søvn. Disse symptomene bidrar igjen til vektøke fordi det er nærmest umulig å motstå fysiologisk søtsug.

Et stabilt blodsukker kan for mange med PMOS gi økt livskvalitet og redusere symptomer i hverdagen. Et balansert og blodsukkervennlig kosthold, fysisk aktivitet med pulsøke og styrketrening, nok væskeinntak, stressmestring og gode søvnrutiner bidrar til et stabilt blodsukker.

Personer med PMOS har 4 ganger økt risiko for å utvikle diabetes type 2 midt i livet på grunn av insulinresistens. En nordisk studie med nesten 100.000 deltakere med PMOS viste at 52% i Danmark, 61% i Finland og 41% i Sverige, fikk diabetes type 2-diagnosen før fylte 40 år. [2] Det er derfor viktig å være bevisst om denne risikoen og forebygge tidlig.

Årsak

Årsaken til PMOS er ukjent og det er et stort behov for mer forskning og finansiering for å få mer kunnskap om underliggende mekanismer. Det ser ut til å være et samspill mellom flere faktorer som gjør at noen utvikler PMOS. Noen av disse kan være:

Behandling

Hvordan PMOS behandles avhenger av mange faktorer, for eksempel alder, hvor fremtredende symptomene er, barneønske og generell helse. Siden syndromet er så komplekst vil behandlingen kunne innebære oppfølging hos én eller flere behandlere som fastlege, hudlege, psykolog, ernæringsfysiolog, endokrinolog og gynekolog. Det er dessverre få med PMOS som i dag får et individuelt, tverrfaglig oppfølgingstilbud, og dette er noe PMOS Norge aktivt jobber for å endre.

Å bedre hormonbalansen er nøkkelen til lindring av symptomer ved PMOS. Primærbehandling for symptomlette og forebygging av risikosykdommer er livsstil og de viktigste tiltakene for symptomlindring gjøres i hverdagen. [1] Et sunt, balansert kosthold med fokus på insulindempende og næringsrik mat kan lette den daglige symptombyrden. Fysisk aktivitet, gode søvnrutiner og stressmestring kan også være avgjørende.

Andre behandlingsalternativer man kan vurdere i tillegg til livsstilsgrep er:

  • Kombinerte p-piller. Kan benyttes for å lindre plagsomme symptomer som blødningsforstyrrelser, uønsket hårvekst, akne o.l.

  • Metformin. Bidrar til å gjøre cellene mer sensitive til insulin og holder blodsukkeret mer stabilt.

  • Laserbehandling. Benyttes ved uønsket hårvekst.

  • Spironolakton. Benyttes ved uønsket hårvekst der kombinerte p-piller ikke har positiv eller tilstrekkelig effekt, og gjerne i kombinasjon med laserbehandling.

  • Blødningsfremkallende medisiner. Ved langvarig uteblitt menstruasjon vil det være hensiktsmessig å ta blødningsfremkallende medikamenter for å forbygge endometriehyperplasi (forhindre at slimhinnen blir for tykk, som igjen kan øke risikoen for livmorkreft).

  • Eggløsningsstimulerende medisiner. I dag er letrozol det mest brukte preparatet ved barneønske. De fleste som ønsker å bli gravide, men sjelden eller aldri har eggløsning prøver letrozol før mer avansert og invaderende fertilitetsbehandling.

  • IVF (prøverørsbehandling). Der eggløsningsstimulerende medisiner ikke har resultert i graviditet, vil flere lykkes med IVF-behandling.

  • Kosttilskudd. Enkelte kosttilskudd kan være hensiktsmessige, som for eksempel magnesium og omega 3. Om man går på Metformin bør man holde øye med b12-nivåene og folat. Kosttilskudd bør kun tas i samråd med lege.

Les mer om ulik behandling av PMOS her.

Psykisk helse

Med PMOS er det 2,5 ganger økt risiko for å oppleve angst og depresjon. Til tross for dette er psykisk helse ofte ikke lagt vekt på i oppfølging eller behandling av PMOS, og man har i liten grad anerkjent at psykisk helse er en del av symptombildet. Om du opplever nedstemthet, depresjon eller ulike former for angst må du kontakte fastlegen og etablere en rutine for oppfølging av dette.

Norsk Gynekologisk Forenings veileder til PCOS/PMOS har et eget kapittel om psykisk helse, som du kan finne her. Det er anbefalt å rutinemessig screene for depresjon og angst ved diagnosetidspunkt.

Det er også viktig å avdekke hvilke aspekter ved PMOS som er mest belastende og påvirker din mentale helse. De vanligste symptomene som rapporteres at påvirker psykisk helse og livskvalitet negativt er hirsutisme, overvekt, uregelmessig syklus og nedsatt fertilitet.

Diagnostikk og god behandling av depresjon og angst med PMOS kan øke etterlevelsen av gode livsstilsgrep og forebygging av annen risikosykdom. [1]

PMOS gjennom livsløpet

PMOS er med deg gjennom hele livet. En slitesterk myte er at diagnosen kun rammer i fertil alder, men dette er feil. Også etter menopausen er det viktig å være bevisst på PMOS, for symptomlindring og forebygging av tilleggssykdom. Ulike livsfaser kommer med ulike utfordringer og problemstillinger [1]. God livsløpsoppfølging i helsetjenestene, med fokus på de utfordringene du møter der du er, med de forutsetningene du har, er derfor veldig viktig. Bruk gjerne vårt likepersonstilbud dersom du har behov for ekstra støtte i hverdagen. Våre likepersoner er tillitspersoner som selv har PMOS som er disponible for samtale og erfaringsdeling, enten fysisk eller digitalt. Du finner en oversikt over aktivitetene våre her.