Fastlegen kan diagnostisere PCOS
Mange med PCOS ønsker å bli henvist til gynekolog for å få diagnosen, men fastlegen kan i de fleste tilfeller diagnostisere like presist – helt uten ultralyd.
En av utfordringene vår pasientgruppe har møtt i helsevesenet er at hverken fastleger eller spesialisthelsetjenesten har følt på et ‘eierskap’ til diagnosen. Tradisjonelt har PCOS vært behandlet som en reproduktiv lidelse, og det er fortsatt naturlig at gynekologen håndterer utfordringer knyttet til syklus, fertilitet og prevensjon. Nyere forskning viser imidlertid at PCOS er en multisystemslidelse som også rammer hormonelt, metabolsk, psykisk og emosjonelt, gjennom hele livet. Dermed kreves det nå en ny tilnærming, hvor fastlegen har en sentral rolle i å følge opp pasienten i hverdagen, gjennom de ulike livsfasene.
– Det er mange spesialisttjenester det kan være aktuelt å henvise pasienter med PCOS til, sier Professor i gynekologi og obstetrikk, og overlege ved St. Olavs hospital, Eszter Vanky.
– Gynekolog er selvsagt en av dem. Så kan noen ha utfordringer knyttet til akne eller uønsket hårvekst og trenge oppfølging fra en hudlege. Andre kan ha behov for å snakke med psykolog. Men oppfølgingen i hverdagen og det lange løp må ligge hos fastlegen.
Eszter Vanky har forsket på PCOS i en årrekke og har bidratt til både den internasjonale og norske veilederen til diagnostisering og behandling av PCOS. Denne vinteren har hun jobbet med et kurs for fastleger og andre helsepersonell, som skal øke kunnskap og bevissthet om PCOS og trygge flere fastleger i diagnostisering og oppfølging.
Diagnostisering
Diagnosen PCOS stilles ved at pasienten fyller 2 av 3 følgende kriterier:
Manglende eller sjelden eggløsning (mindre enn åtte mensblødninger per år)
Forhøyede mannlige kjønnshormoner (visuelle symptomer som økt behåring, uttalt akne, tynt hår på hodet, eller høyt testosteron på en blodprøve)
Polycystiske ovarier (20 follikler eller mer per eggstokk)
– I de fleste tilfeller kan fastlegen helt fint og presist diagnostisere PCOS uten å henvise pasienten til gynekolog for ultralyd. Dersom pasienten har manglende eller færre enn åtte blødninger i året, eller har sykluser på mer enn 35 dager, og i tillegg har synlig økt hårvekst i ansiktet, på hals eller på kroppen, er dette tilstrekkelig informasjon til at en diagnose kan stilles, beskriver Vanky.
– Fastlegen vil også ta blodprøver for å utelukke noen andre tilstander som kan ha lignende symptomer som PCOS. En blodprøve kan også avdekke om pasienten har forhøyede mannlige kjønnshormoner, som er vanlig med PCOS, men ikke avgjørende, synlig økt behåring i ansiktet eller på kroppen er nok i seg selv, forteller Vanky videre.
Polycystiske eggstokker
Det er ganske vanlig å ha Polycystisk ovariesyndrom uten å ha cyster på eggstokkene. På tross av diagnosenavnet er det faktisk bare 60% av alle med diagnosen som er polycystiske. Det er også vanlig at cystene oppstår og forsvinner igjen i ulike livsfaser. Det er ikke nødvendig å bekrefte cystene på eggstokkene med en ultralyd, men mange fastleger opplever at pasientene insisterer på å bli henvist til gynekolog for å nettopp få klarhet i dette.
– Behandling og oppfølging for PCOS er likt uavhengig av om man har cyster på eggstokkene eller ikke, forklarer Vanky.
– Cystene er egentlig små umodne eggfollikler som samler seg i eggstokkene når eggløsning uteblir. Det er helt ufarlig og er noe man eventuelt kan ta en sjekk på dersom man er hos gynekologen i forbindelse med annen oppfølging. Det er ikke nødvendig å dra for å sjekke disse eggfolliklene spesifikt, betrygger Vanky.
Nytt diagnosenavn
At 40% av pasientgruppen har Polycystisk ovariesyndrom uten å være polycystiske, belyser også hvor misvisende diagnosenavnet er, etter hvert som vi har fått ny kunnskap om lidelsen.
– Mange tenker at de har en lidelse som primært rammer eggstokkene og syns snakk om cyster kan være litt skremmende, at det gjerne er assosiert med sykdom og noe farlig, forteller daglig leder i PCOS Norge, Ann Helen Brendehaug.
– Det kan også være litt flaut, eller føles veldig privat, å fortelle noen at man har en diagnose med ordene ‘cyste’ og ‘ovarie’ i navnet. Jeg tror dette kan føre til økt stigma og at mange er tause om diagnosen sin, som igjen bidrar til ensomhet. Derfor tror jeg det er på tide med et navnebytte for PCOS, fortsetter Brendehaug.
PCOS Norge er invitert til å delta i det internasjonale rådet hvor et nytt diagnosenavn vil bli utarbeidet ila. våren. Målet er å finne et navn som i større grad rommer utfordringene og livsløpsimplikasjonene PCOS har for den som er rammet.
Dermed kan det nye navnet også forhåpentligvis bidra til å få forventningsavklart ‘eierskapet’ til diagnosen og trygge flere fastleger og pasienter i at diagnosen for de fleste fint kan stilles på fastlegekontoret ila. et par konsultasjoner.
– Unntakene er en mindre gruppe pasienter som enten ikke opplever økt hårvekst eller andre tegn på økte mannlige kjønnshormoner, eller de som for eksempel har økt behåring, men har regelmessige normale sykluser. Da vil det være nødvendig med en ultralyd for å eventuelt bekrefte diagnosen, konkluderer professor Eszter Vanky.