Noen tanker om Statsbudsjettet 2026
Helseminister Jan Christian Vestre sendte oss en fin video.
Nå venter PCOS Norge konkrete politiske tiltak som løfter behandlingstilbudet for alle med diagnosen i dag.
PCOS Norge mener det er bra at det etableres en digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse, slik at helsekompetanse og bevissthet om kjønns betydning for helse styrkes i befolkningen.
Men vi beroliges ikke av at denne plattformen forankres i NOU 5 2023 : Den store forskjellen.
PCOS er så vidt nevnt i denne NOUen. Risiko for tilleggssykdom og livsløpsimplikasjoner med PCOS, som gir utfordringer i hverdagen og kan medføre sykefravær og nedsatt arbeidsevne, nevnes ikke.
Savner øremerkede midler til frivillige kvinnehelseorganisasjoner
PCOS Norge er positive til at det satses på psykisk helse og at det settes av 30 millioner kroner til frivillige organisasjoner som driver lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.
Vi ber om at det på lik linje øremerkes midler til frivillige organisasjoner som jobber med kvinnehelse.
Regjeringen definerer egen kvinnehelsestrategi som ‘særlig viktig arbeid’, men anerkjenner ikke pasientorganisasjonenes rolle i dette arbeidet.
Med en pasientgruppe som rommer 300.000 kvinner er det hverken vilje, frivillighet eller kompetanse som begrenser arbeidet til PCOS Norge, men økonomisk evne og handlingsrom til å gi pasientene det tilbudet de har behov for.
Savner kompetanse om PCOS i primærhelsetjenesten
Vi er glade for at det legges opp til tverrfaglig samarbeid i fastlegekontorene, og forventer at dette vil øke kapasiteten i tjenesten til pasienter med komplekse behov.
Tiltakene vil indirekte bidra til bedre helsetjenester for vår pasientgruppe, men kun dersom det samtidig gjøres et kompetanseløft for PCOS.
Vi trenger kunnskap på legekontoret som fører til reell endring i behandlingstilbudet.
PCOS Norge ber om at primærhelsetjenesten styrkes ytterligere gjennom kompetanseløft og raskere implementering av ny forskning i behandlingen.
Enkeltprosjekter får fokus, men ikke PCOS
Det legges opp til flere konkrete og spesifiserte prosjekter som vil bedre tilbudet til kvinner i statsbudsjettet.
Men PCOS ser fortsatt ut til å stå langt bak i køen, på tross av høy grad av under-diagnostisering og underbehandling, hvor pasientene ender opp med å ikke har tilgang på de få behandlingsalternativene som finnes.
Et konkret eksempel er laserbehandling for mannlig preget hårvekst i ansikt og på hals (hirsutisme). I dag avhenger tilbudet av hvor i landet du bor.
PCOS Norge ber igjen om at det øremerkes midler til å utarbeide retningslinjer for behandling av hirsutisme med PCOS, og til innkjøp av utstyr i alle helseregioner. Det er eneste måte å sikre et enhetlig tilbud for alle.
Da PCOS Norge ble invitert i møte på Helseministerens kontor høsten 2024, kom vi med en oppfordring til Helseminister Jan Christian Vestre:
Bruk den vanligste hormonforstyrrelsen blant kvinner som et eksempel når du snakker om kvinnehelse.
Det ville vært en av de mest effektive måtene å løfte vår diagnose inn i samfunnsdebatten og inn i folks generelle bevissthet på.
PCOS er likevel ikke nevnt en eneste gang i Regjeringens kvinnehelsestrategi.
Og vi venter fortsatt på at PCOS skal bli en naturlig diagnose å nevne som et satsningsområde for politikere som blant annet er opptatt av å få ned sykefravær blant kvinner.
Prioriteres først når det foreligger øremerkede midler
Det er ikke en overdrivelse å si at PCOS fremdeles er en underkommunisert og dårlig forstått diagnose.
Som alle andre organisasjoner som jobber med kvinnehelse, vet vi at vår diagnose ikke vil bli prioritert før det foreligger øremerkede midler.
Vi vet at Helseministeren er engasjert i kvinnehelse og jobber for å iverksette Regjeringens kvinnehelsestrategi. Men Statsbudsjettet reflekterer ikke engasjementet i kroner og øre. ‘Kvinner og helse’ trenger mye mer, mye raskere for reell endring.
Og en oppreisning for alle med diagnosen PCOS, som ble oversett både i NOU 5 : Den store forskjellen og i Regjeringens kvinnehelsestrategi, ville være å endelig gjøre et realt grep for å bedre vår livsløpshelse og arbeidsevne.
Gjennom Statsbudsjettet.